Antikkens påvirkning på dagens samfunn.

Det som kanskje blir sett på som den mest påfallende arven fra antikken er språket og ordenen. Europeiske språk har utviklet seg fra latin. Dette er språk som italiensk, rumensk, fransk, spansk og portugisisk. Latin og gresk har hatt høy status som kirkespråk og vitenskapsspråk. I Vest-Europa har latin til tider fungert som et slags fellesspråk for prester og vitenskapsfolk. Den dag i dag er det fortsatt slik at alle planter og dyr har latinske navn. Latinske og greske begreper har blitt tatt opp av andre europeiske språk.

Det med demokrati og republikk stammer fra antikken, uten at vi kanskje tenker på det. Det er en arv fra antikken. Forskjellen på betydningen av disse ordene har endret seg vesentlig på de to tusen årene, men grunntanken er den samme. Det greske demokratiet var direkte, mens vårt er representativt. I gresk demokrati oppfattet det bare en del borgere, mens den dag i dag er det like politiske rettigheter for alle. Mye det vi gjør som mennesker, bygger selvfølgelig på fortida. Men det er jo begrenset på hvor mye av dagens samfunn man kan sette opp mot antikken.

Gjennom tidene har menneskene i Europa jevnlig hentet inspirasjon fra de gamle greske og romerske sivilisasjonene. Renessansen på 1400- og 1500-tallet var en ”gjenfødelse” av den antikke kunsten og litteraturen. Barokken på 1600-tallet var inspirert av antikken, og under klassisismen på 1700-tallet ble kunst og litteratur fra antikken nærmest kopiert. Gresk diktning og teater har hatt stor betydning for lyrikk og scenekunst i den vestlige verden.

”De antikke samfunnene kan nok virke imponerende og har på mange måter vært forbilder for ettertida. Det er likevel verdt å merke seg at nådeløs konkurranse og mangel på medfølelse og barmhjertighet preget antikkens samfunn.”

Kildebruk

”Tidslinjer – Verden og Norge – Historie bok” (02.09.2010)

”Bilde tatt fra www.google.com" (02.09.2010)