Analyse & Sammenligning av nettstedene Facebook & Nettby

Oppgaven var som følger; jeg skulle analysere og sammenlignet de to nettstedene Facebook og Nettby. Jeg er ikke kjent med nettstedet Nettby fra før, men har foretatt meg en liten undersøkelse av hva som befinner seg på nettsiden.

Det de aller fleste vet, er at både Facebook og Nettby er to relativt like nettsteder. Felles egenskapene de deler, er det at man lett kan komme i kontakt med venner og bekjente. En vesentlig forskjell mellom disse to nettstedene er at Facebook er verdensdekkende, mens Nettby er en norsk relatert nettside. Oppfattelsen jeg har fått fra Nettby, er at siden gjerne brukes som en ”dating” side. Grunnen til jeg får den oppfattningen er rett og slett fordi de legger mer vekt på å få frem alder og kjønn ved siden av navnet og/eller under bildet deres. Her har du kun medlemmer som er fra Norge. Nettstedet Facebook vil jeg si blir mer brukt for å komme i kontakt med venner og bekjente rundt omkring i verden. Mange har gjerne bodd i utlandet en periode av livet sitt, og ønsker å komme i kontakt med en gammel venn eller bekjent fra utlandet. Mesteparten av databrukere i verden vet hva Facebook er. Stiller du det samme spørsmålet til en fra utlandet om Nettby, kan du være sikker på at den personen ikke vet hva Nettby er.

Når det kommer til oppsettet av sidene er de vesentlig forskjellige. Da Nettby har en hau med reklame, oppslag og nyheter på deres side, finner vi i liten grad dette på nettstedet Facebook. Fremsiden av Nettby er preget av alle oppslagene, mens på Facebook finner man av og til småannonser i en liten spalte helt til høyre. Det er på denne måten Nettby prøver å fange forbipasserende surfere på. Nettby er lagt med den hensikten at den skal samle menneskene i Norge på et nettsted. Hensikten med opprettelsen av Facebook, var opprinnelig i forbindelse med et skoleprosjekt. Dette har utartet seg til å bli et enormt nettsted for mennesker omkring verden. Det ser ut som Nettby gjerne prøver skikkelig hardt å lokke til seg medlemmer, mens Facebook allerede vet at de er en høyst populær nettside.

Tolkningene på de to forskjellige nettstedene kan være ulike, alt fra hvem som ser og oppfatter de to nettstedene. Erfaringer og spesialisering spiller er stor rolle i tolkningen. For noen er Nettby favoritten, mens andre foretrekker Facebook fremfor noe annet.

Kildebruk

(Bilde tatt fra: www.google.com) 

Bildeanalyse

Det man ser konkret på dette bilde er en familie som flykter fra et rakettnedslag i byen Haifa i Israel. Dette vet vi på grunn av at bildetekster forteller oss det. Man ser fire mennesker. En voksen mann, et barn og to kvinner. Man kan se at de ser redde/skremt ut. Det er et svart/hvitt bilde. De har lite klær, derfor er det høyst sannsynlig varmt der. Man ser flere trær i bakgrunnen og deler av sprukket asfalt.

  

Det ser ut som at de frykter for sitt egent og familiens liv. Man kan se frykten i øynene deres. Ved å ta en titt på dette barnet, kan man se at barnet ikke forstår noen verdens ting. Det er sannsynlig at barnet ikke har opplevd dette før. Datteren og mora holder rundt hverandre i frykt for at noe skal gå galt. Det ser ut som om de griner, og gir hverandre en klem for å vise hvor gla de er i hverandre. I dette øyeblikk går det mest sannsynlig tusenvis av tanker i hodene demmes. Farens uttrykk beskrives som engstelig, som om han vet hva som skjer og at det er alvorlig. Virker som om de har et sterkt bånd innad. Alle holder sammen med hverandre og ingen vil gi slipp på et familie medlem.

Det trekkes oppmerksomhet mot utrykkene de har i fjeset, at noe fryktelig har skjedd. Stemningen i bilde kan beskrives som kaotisk og tragisk. Du kan se at barnet er i fart, og at de prøver å komme seg så fort som mulig i sikkerhet. Hånden til datteren holdes opp, det kan virke som om rakettnedslaget var veldig nærme. Hadde det skjedd litt lenger borte, hadde de ikke vert nødt til å komme seg unna så fort som det oppfattes i dette bildet. På en annen side kan det hende at de vet at det vil komme flere slike angrep. Det kan tenkes at det var det første rakettnedslaget i perioden bilde ble tatt. 

Bildeutsnitte personene er avbildet i er relativt nært. Dette bilde vil jeg si går inn under kategorien ”Normalperspektiv”. Man kan akkurat se alle familiemedlemmene. Kanskje noen av familiemedlemmene er omkommet? Det er vanskelig og si. Andre ting som bakgrunn, forgrunn og linjer kan man ikke hente så mye informasjon ut av. Kan tenkes at de er på gata utenfor huset, og vi ser den ødelagte asfalten i bakgrunnen. Dette kan være en beskrivelse på et fattig samfunn, at de ikke levde i det rike området. Trærne i bakgrunnen er med på å gjøre teorien om at de befinner seg ute, veldig sterk.

Ved bruk av svart/hvit effekten, kan det være med på å skape en slags fattig setting. Det kan beskrives som øde, brutalt, grusomt og trist. Kan få følelsen av at bilde er litt gammelt. Vi vet jo at bilde er tatt den dag i dag, men hadde fotografen brukt farger, hadde man fått en helt annen oppfatning av bilde. Brukes også for å skille mellom den verden vi lever i, uten krig, og den verden de lever i, hvor krig og slike ting som dette forekommer høyest ofte.

Bildeteksten som er: ”En familie flykter i panikk etter et rakettnedslag i den Israelske byen Haifa”, gir oss en beskrivelse på at det er en familie. Det hadde vi ikke visst hvis ikke. Man kunne trodd at de flyktet fra en brann eller lignende. Men ved hjelp av bildeteksten vet vi litt mer konkret hva som foregår på bildet.

Kildebruk

Bilde tatt fra (http://www.vg.no/bildespesial/spesial.php?id=5226) bilde nr. 31

Teaterstykket "Frykten"

Vi i klasse 4PÅBA var på teater og så forestillingen ”Frykten”. Vi fikk som oppgave å drøfte om stykket er aktuelt i dag og om jeg mener det når ut til ungdom på min alder.

”Rogaland Teater presenterer med Frykten, et eventyr som ligger tett på dagens

virkelighet. I det følgende ønsker vi å gi deg noen ledetråder inn i forestillingen og

hvordan teaterforestillingen kan integreres i undervisningen og generere samtaler

og elevaktivitet.

Maktens menn og kvinner har trukket seg tilbake til et idyllisk lite landsted på en øy. Her

skal de, vernet fra det hektiske politiske liv, meisle ut et program som skal forandre en hel

nasjon. Noen ser det som begynnelsen på en ny æra, andre som slutten på sitt politiske

liv. Spillet er i gang, terningen er kastet. På Rogaland Teater blir sommerøya til en fryktens

øy. Det politiske spillet blir en kamp på liv og død.

Sjangerstudium og mediaanalyse

Frykten bruker grøssersjangeren for å generere en diskusjon rundt maktbegrepet generelt

og norsk klimapolitikk spesielt. Grøsseren kan vi spore i litteraturen fra romantikken og

helt frem til dagens spenningsspekkede bestselgere. Sjangeren er også kjent fra filmens

verden.”

-                               -  ”Hentet fra nettstedet www.rogaland-teater.no (07.09.2010)”

Jeg mener at stykket er aktuelt i dag fordi det snakkes om den globale oppvarming. Hvordan den kan påvirke våres neste generasjoner. Hva skjer når olja tar slutt? Det blir utrykket om hvor viktig det er å tenke på fremtiden. ”Hva er gleden med å få barn når man ikke tilrette legger dens fremtid” ble det sagt under stykket. Stykket er en grøsser, og på den måten fanger den lett seernes oppmerksomhet. Når stykket er så spennende, er det lettere å få med seg budskapet stykket prøver å fortelle. På den måten fanger stykket også de yngre, og man blir mer engasjert. Blir litt ”action” fylt og dermed får man eg følelse som lik kan sammenlignes med en kinoopplevelse.

Mange av effektene som blir brukt, er knuttet opp mot filmverden. Effekter som ”zooming” inn og ut av bildet, er med på å sette opp en følelse på hvordan det i virkeligheten egentlig skulle sitt ut. Lysbruken som skaper dag og natt er en viktig effekt. Det at stykket blir lagt opp til å virke så troverdig som mulig, er en vanskelig jobb. Jeg syns dette ble gjort veldig bra. Selvfølgelig blir det litt overdrivelser her og der, men måten alt ble gjort på var veldig fengende. Hadde det ikke vært for skuespillernes egenskap til å snakke for et publikum, hadde man fått et helt annet syn på stykket. Det virke så vannvittig normalt ut når de snakker. Det er som om fortellingen eller replikkene blir tatt på sparket, som om de lager manuset selv akkurat der og da.

Budskapet blir lett oppfattet ved hjelp av action, komedie, effekter og virkemidler. Man kan kjenne seg igjen i de forskjellige karakterene og situasjonene. Alt dette er med på å skape en gjennomført opplevelse og et fornøyd publikum. Dette blir også gjerne en tankevekker til publikum og andre.

Antikkens påvirkning på dagens samfunn.

Det som kanskje blir sett på som den mest påfallende arven fra antikken er språket og ordenen. Europeiske språk har utviklet seg fra latin. Dette er språk som italiensk, rumensk, fransk, spansk og portugisisk. Latin og gresk har hatt høy status som kirkespråk og vitenskapsspråk. I Vest-Europa har latin til tider fungert som et slags fellesspråk for prester og vitenskapsfolk. Den dag i dag er det fortsatt slik at alle planter og dyr har latinske navn. Latinske og greske begreper har blitt tatt opp av andre europeiske språk.

Det med demokrati og republikk stammer fra antikken, uten at vi kanskje tenker på det. Det er en arv fra antikken. Forskjellen på betydningen av disse ordene har endret seg vesentlig på de to tusen årene, men grunntanken er den samme. Det greske demokratiet var direkte, mens vårt er representativt. I gresk demokrati oppfattet det bare en del borgere, mens den dag i dag er det like politiske rettigheter for alle. Mye det vi gjør som mennesker, bygger selvfølgelig på fortida. Men det er jo begrenset på hvor mye av dagens samfunn man kan sette opp mot antikken.

Gjennom tidene har menneskene i Europa jevnlig hentet inspirasjon fra de gamle greske og romerske sivilisasjonene. Renessansen på 1400- og 1500-tallet var en ”gjenfødelse” av den antikke kunsten og litteraturen. Barokken på 1600-tallet var inspirert av antikken, og under klassisismen på 1700-tallet ble kunst og litteratur fra antikken nærmest kopiert. Gresk diktning og teater har hatt stor betydning for lyrikk og scenekunst i den vestlige verden.

”De antikke samfunnene kan nok virke imponerende og har på mange måter vært forbilder for ettertida. Det er likevel verdt å merke seg at nådeløs konkurranse og mangel på medfølelse og barmhjertighet preget antikkens samfunn.”

Kildebruk

”Tidslinjer – Verden og Norge – Historie bok” (02.09.2010)

”Bilde tatt fra www.google.com" (02.09.2010)