Skoleblogg

Særemnet

Ukene før vinterferien skulle vi alle ha en presentasjon av den fryktete oppgaven, særemnet. Oppgaven var i og for seg bra, vi skulle ha en presentasjon på 10-12 min om en problemstilling til boka.

Problemstillingen var vanskelig å finne fra starten av. Samtlige fikk utsatt fristen for å finne en problemstilling, som kan være et tegn på at mange hadde det samme problemet. Jeg fant først en problemstilling som kunne ta for seg dette med barnets oppvekst, skildring av miljøet osv. Etter litt research fant jeg fort ut at dette skulle bli vanskelig. Det var når jeg lette etter sekundærlitteratur jeg fant den endelige problemstillingen, "Hvilke språklige virkemidler finner vi i romanen "Populærmusikk fra vittula"?". Da gikk det opp et lys for meg om hva jeg kunne ta med i powerpointen. Det å snakke om virkemidler som satire, humor, skildring og den tospråkligeheten var midt i blinken!

Opplevelsen av særemnet har vert greit. Litt skremt i starten av det å ikke finne en problemstilling, men etterhvert som jeg fant èn som passet meg godt, var jobben plutselig mye lettere. Vi fikk mye tid på skolen til å jobbe med oppgaven. Det jeg syns var bra, var at vi fikk jobbe hjemme med oppgaven, da fikk jeg effektivisert arbeidet mye mer.

Når jeg skal vurdere resultat, har jeg ikke noe resultat å dømme ut ifra. Det jeg kan si er at jeg fikk lagt vekt på det viktige i denne boka og fikk lagt det frem på en ordentlig måte. Som regel når man har en powerpoint presentasjon, pleier det å gå litt fort i svingene, men denne gangen følte jeg at det gikk mye bedre.

Som en konklusjon syns jeg særemnet var mye bedre enn hva jeg hadde forestillt meg. I starten var det litt usikkerhet rundt dette med sekundærlitteratur, men det viste seg å ikke være så gale. Jeg har aldri hatt særemnet før, så det var bra at jeg fikk oppleve det. Satser på at presentasjonen var vellykket sett fra lærerens øyne og at jeg lyktes med oppgaven.

Teaterstykke "Haugtussa" på Rogaland teater

Oppsetningen av teaterstykket Haugtussa var bra gjennomført. De fanget publikum på en posetiv måte ved å spille på humor. Ved å bruke humor som virkemiddel, er et av de vitkigste virkemiddlene i dette stykke. Personlig syns jeg de fikk frem den orginale handlingen på en underholdende måte. Dette stykke kunne ha fått flere utfallvinkler, alt etter hvordan oppsette er satt opp. De brukte definitivt den populære metoden for oss "unge".

Forarbeidet vi gjorde på skolen, var vesentlig for å få helhetsinntrykket av stykke. Uten dette forarbeidet ville vi nok ikke forstått like mye av stykket. Vi ville da satt flere spørsmålstegn ved de froskjellige scenene.

Det som kan være relevant med dette stykke for ungdommen idag, er dette med kjærlighet. Jeg får en følelse av at det blir sendt et budskap i stykket, om at kjærligheten skal komme av seg selv og ikke bli bestemt av noen andre.

Henrik Wergeland

Henrik Wergeland var en norsk forfatter som ble født 17. Juni 1808 i Kristiansand. Jeg vil i form av faktasetninger fortelle litt om Wergeland:
- Han regnes som norges største lyriker gjennom tidene.
- Wergelands diktning stammer fra det visjonære, kosmologiske diktet Skabelsen, Mennesket og Messias.
- Han var tidlig ute med å bruke frie rytmer og frie vers. Et eksempel på dette er "Til Foraaret".
- Han utviklet en rapsodisk diktform som i ettertid har fått navnet "Wergelandsstroke".
- Han oversatte og gjendiktet fra andre språk.
- Han har en stor produksjon av sørgespill, syngespill og farser.
- Han gjorde en banebrytende innsats på flere samfunnsområder i det unge Norge etter 1814.
- Han vokste opp i opplysnignstidas ånd.
- Han var glad i naturen.
- Han var følelsesrik person, dermed passet han godt inn i romantikken hvor følelse spilte en veldig stor rolle.

En liten oppsummering av forelesningen til Torstein Jørgensen

Torstein er professor i kirke- og misjonshistorie på universitet i Bergen. Han skulle ha et foredrag for oss som gikk på 3PÅBYGG og 4PÅBYGG. Foredraget skulle omhandle den delen av historien vi er på nå.

Foredraget av Torstein Jørgensen var interessant. Han pratet om historikk og utvikling som vi delvis har lært på skolen fra før. Jeg tenkte i form av stikkordssetninger, å gjenfortelle det han pratet om:

Han pratet om:

- - Adam av Bremen. Som var en person som hadde den beste utdannelsen. Han skrev i Bremen.

- - For 960år siden var teorien slik at jorda var flat.

- - Norge ble til det siste landet i verden

- - Den viktigste byen var Trondheim.

- - Middelalderen starter sånn historisk sett i år 500. I Norge begynner ikke middelalderen før år 1000 og frem til 1500-tallet.

- - 1100-tallet var et viktig århundre

- - 1200-tallet; nå vet vi mye mer om historien. Historien blir skrevet ned.

- - I år 793 angrep vikinger klosteret i lindisfarne

- - Rundt 800-tallet oppstår det små vikingsamfunn.

- - Religionsskifte i Norge skjedde gradvis.

- - Vi hadde 4 lovområder i Norge:

o Gulatingslagen

o Borgating

o Eidsvingating

o Frostating

- - Norge ble prøvd å fått kristne. Her ble det brukt mye makt.

- - Livet ble sett på som testvei, hvor det gjaldt å gjøre så mye godt som mulig. Man kunne få bot for å komme seg opp igjen i samfunnet.

- - Skallekunsten var norrøn.

- - Ekteskap var arrangert, men det var viktig å være glad i forholdet, å man prøvde gjerne å skape lykke.

- - Man hadde 2 typer for ekteskap:

o Formen

o Fullbyrdet samleie

- - Kvinnen måtte samtykke til ekteskap. Sa hun nei, kunne det bli konflikter innad i familien.

- - Det var regler for hva man kunne spise. Hund, katt og hest var uren mat.

- - Helligdager var mislikt av bønder. Grunnen til dette er at det ble så mange -> hver 4 dag.

Håvamål

Teksten:
Betre byrdi
du ber 'kje i bakken
enn mannavit mykje.
D'er betre enn gull
i framand gard;
vit er vesalmanns trøyst.

Forklaring på teksten:
Her blir det understreket hvor verdifullt det er å være smart. Det er viktigere det, enn å eie mye. Gull er det de fleste drømmer om, og hvis de ikke har det, blir de sett ned på av overfladiske mennesker. Men det er bedre å være fattig og være smart, og det bør du være glad for at du har.

Sammenligning:
Jeg mener at i dagens samfunn spiller det ikke så stor rolle om du er smart eller ikke. Man kan jobbe seg opp i samfunnet uten å være utrolig smart. De aller fleste mener at penger ikke er alt, de fleste lever godt på kjærlighet. De hadde nok et annet syn på penger og kjærlighet før, enn hva vi har den dag i dag.

Analyse & Sammenligning av nettstedene Facebook & Nettby

Oppgaven var som følger; jeg skulle analysere og sammenlignet de to nettstedene Facebook og Nettby. Jeg er ikke kjent med nettstedet Nettby fra før, men har foretatt meg en liten undersøkelse av hva som befinner seg på nettsiden.

Det de aller fleste vet, er at både Facebook og Nettby er to relativt like nettsteder. Felles egenskapene de deler, er det at man lett kan komme i kontakt med venner og bekjente. En vesentlig forskjell mellom disse to nettstedene er at Facebook er verdensdekkende, mens Nettby er en norsk relatert nettside. Oppfattelsen jeg har fått fra Nettby, er at siden gjerne brukes som en ”dating” side. Grunnen til jeg får den oppfattningen er rett og slett fordi de legger mer vekt på å få frem alder og kjønn ved siden av navnet og/eller under bildet deres. Her har du kun medlemmer som er fra Norge. Nettstedet Facebook vil jeg si blir mer brukt for å komme i kontakt med venner og bekjente rundt omkring i verden. Mange har gjerne bodd i utlandet en periode av livet sitt, og ønsker å komme i kontakt med en gammel venn eller bekjent fra utlandet. Mesteparten av databrukere i verden vet hva Facebook er. Stiller du det samme spørsmålet til en fra utlandet om Nettby, kan du være sikker på at den personen ikke vet hva Nettby er.

Når det kommer til oppsettet av sidene er de vesentlig forskjellige. Da Nettby har en hau med reklame, oppslag og nyheter på deres side, finner vi i liten grad dette på nettstedet Facebook. Fremsiden av Nettby er preget av alle oppslagene, mens på Facebook finner man av og til småannonser i en liten spalte helt til høyre. Det er på denne måten Nettby prøver å fange forbipasserende surfere på. Nettby er lagt med den hensikten at den skal samle menneskene i Norge på et nettsted. Hensikten med opprettelsen av Facebook, var opprinnelig i forbindelse med et skoleprosjekt. Dette har utartet seg til å bli et enormt nettsted for mennesker omkring verden. Det ser ut som Nettby gjerne prøver skikkelig hardt å lokke til seg medlemmer, mens Facebook allerede vet at de er en høyst populær nettside.

Tolkningene på de to forskjellige nettstedene kan være ulike, alt fra hvem som ser og oppfatter de to nettstedene. Erfaringer og spesialisering spiller er stor rolle i tolkningen. For noen er Nettby favoritten, mens andre foretrekker Facebook fremfor noe annet.

Kildebruk

(Bilde tatt fra: www.google.com)

Bildeanalyse

Det man ser konkret på dette bilde er en familie som flykter fra et rakettnedslag i byen Haifa i Israel. Dette vet vi på grunn av at bildetekster forteller oss det. Man ser fire mennesker. En voksen mann, et barn og to kvinner. Man kan se at de ser redde/skremt ut. Det er et svart/hvitt bilde. De har lite klær, derfor er det høyst sannsynlig varmt der. Man ser flere trær i bakgrunnen og deler av sprukket asfalt.

Det ser ut som at de frykter for sitt egent og familiens liv. Man kan se frykten i øynene deres. Ved å ta en titt på dette barnet, kan man se at barnet ikke forstår noen verdens ting. Det er sannsynlig at barnet ikke har opplevd dette før. Datteren og mora holder rundt hverandre i frykt for at noe skal gå galt. Det ser ut som om de griner, og gir hverandre en klem for å vise hvor gla de er i hverandre. I dette øyeblikk går det mest sannsynlig tusenvis av tanker i hodene demmes. Farens uttrykk beskrives som engstelig, som om han vet hva som skjer og at det er alvorlig. Virker som om de har et sterkt bånd innad. Alle holder sammen med hverandre og ingen vil gi slipp på et familie medlem.

Det trekkes oppmerksomhet mot utrykkene de har i fjeset, at noe fryktelig har skjedd. Stemningen i bilde kan beskrives som kaotisk og tragisk. Du kan se at barnet er i fart, og at de prøver å komme seg så fort som mulig i sikkerhet. Hånden til datteren holdes opp, det kan virke som om rakettnedslaget var veldig nærme. Hadde det skjedd litt lenger borte, hadde de ikke vert nødt til å komme seg unna så fort som det oppfattes i dette bildet. På en annen side kan det hende at de vet at det vil komme flere slike angrep. Det kan tenkes at det var det første rakettnedslaget i perioden bilde ble tatt.

Bildeutsnitte personene er avbildet i er relativt nært. Dette bilde vil jeg si går inn under kategorien ”Normalperspektiv”. Man kan akkurat se alle familiemedlemmene. Kanskje noen av familiemedlemmene er omkommet? Det er vanskelig og si. Andre ting som bakgrunn, forgrunn og linjer kan man ikke hente så mye informasjon ut av. Kan tenkes at de er på gata utenfor huset, og vi ser den ødelagte asfalten i bakgrunnen. Dette kan være en beskrivelse på et fattig samfunn, at de ikke levde i det rike området. Trærne i bakgrunnen er med på å gjøre teorien om at de befinner seg ute, veldig sterk.

Ved bruk av svart/hvit effekten, kan det være med på å skape en slags fattig setting. Det kan beskrives som øde, brutalt, grusomt og trist. Kan få følelsen av at bilde er litt gammelt. Vi vet jo at bilde er tatt den dag i dag, men hadde fotografen brukt farger, hadde man fått en helt annen oppfatning av bilde. Brukes også for å skille mellom den verden vi lever i, uten krig, og den verden de lever i, hvor krig og slike ting som dette forekommer høyest ofte.

Bildeteksten som er: ”En familie flykter i panikk etter et rakettnedslag i den Israelske byen Haifa”, gir oss en beskrivelse på at det er en familie. Det hadde vi ikke visst hvis ikke. Man kunne trodd at de flyktet fra en brann eller lignende. Men ved hjelp av bildeteksten vet vi litt mer konkret hva som foregår på bildet.